Fra idè til bilde - studiostæsj

Det viktigste man gjør i kreative yrker eller hobbyer er å holde hodet igang så ofte man kan. Lag noe nytt hver dag, det er rådet som stort sett alle kommer med. Jeg prøver å gjøre dette selv, noen ganger med bilder, andre ganger med ord, andre ganger med musikk. Viktigste er, å holde de kreative tankene i sving.

Jeg er nå midt i en prosess med rydding og utvidelse av studioet og da ramler man borti mye rart i mørke kroker rundt om kring, og denne gangen fant jeg noen gamle greier fra mørkerommets tid. Her prøver jeg å lage et bilde av det, både for å øve meg men også for å forsøke å bruke litt av dagen til å lage noe nytt.

Snart konfirmasjonstid

Det er snart mai, og defor har jeg lagt ut lite tilbud til de av dere som kan komme til å trenge hjelp av en fotograf til alt det skal være av bilder til takkekort og slikt.





Her er bare å ta kontakt for å bestille time. Ring 97198877 eller stikk innom www.karlskaas.no/kontakt

Lær innstillinger på kameraet

Mange som starter med fotografering bruker ofte lang tid på å forstå forholdet mellom de tre store, blender, lukker og iso. Det er ikke alltid lett å skjønne hvordan de påvirker hverandre og vite hvordan bildet man tar kommer til å bli. Så altfor mange stoler på de automatiske innstillingene og lærer seg aldri hvordan de kan bruke kameraet sitt.

Du vet....det kameraet som ligger der borte...til mange, mange tusen kroner.

Så som en plass å starte så kan du prøve ut www.photoskop.com dersom du har lyst til å prøve litt. Jeg gir en liten presentasjon i videoen under. Sjekk det ut!

Ha en god dag!

Laga min egen fotobag

Jeg har ødelagt endel fotoutstyr opp igjennom årene, og det mest irriterende er at det som oftest er ting som blir knust eller knekt når jeg ikke har med meg Lowepro bagen min. Loweproen er fantastisk, og den er pædda (sier man det?) på alle sider, så selv om den blir blytung med alt utstyret i så har jeg aldri ødelagt noe i den. Men jeg har fått den stjålet, og det er ikke kult! For verdien på de baggene blir skyhøy når man skal ha med seg alt mellom himmel og jord.

Men til daglig så trenger jeg ikke å ta med meg alt jeg eier å har av kamerautstyr. Som regel så holder det lenge med en eller kanskje to objektiv, en blitz og noe annet småtteri. Men om jeg skal ha med meg ting hver dag er det greit at vesken jeg bærer på ikke skriker "DYRT KAMERAUTSTYR!!! KOM Å TAAA!!!", så derfor putter jeg som regel greiene i noe annet. Med det resultat at ting ligger å flyter, skumper borti hverandre og blir ødelagt.

Nå har jeg løst det, og jeg viser hvordan i videoen under. Kanskje du kan lage din egen du og?

karlskåsfoto på Youtube!

Holy crap! Jeg la i dag ut min første youtube video. Den første i en rekke av mange videoer får jeg håpe, for jeg har selv en stygg tendens til å stoppe opp etter en stund når jeg starter med nye ting. Dette er helt klart noe jeg må gjøre noe med!

Så hva vil jeg med en youtubekanal hører jeg du spørre? Vel, stort og smått kan man si. Jeg ønsker først og fremst å ha en kanal for litt kreativt utløp. Jeg vil ikke legge for store føringer på hva jeg legger ut, men det blir nok i første omgang etter innfallsmetoden. Her er videoen jeg har lagt ut, legg gjerne igjen en hilsen under om du vil, vi snakkes!

Anders

Nyfødtfotografering, når er best og hvordan foregår det?

Om du har søkt etter noe som har med nyfødtfotografering å gjøre så finner man kjapt ut at de to første ukene i et lite barns liv er på mange måter hellige. Og om man er førstegangsforeldre så er det dessverre sånn at man finner ut dette når det er for sent. Barnet er plutselig (og jeg mener plutselig) blitt fem uker gammelt, er mye våkent, og har allerede mistet mange av lydene og rynkene som det hadde de første to, tre ukene etter fødsel.

Så da er det for sent da, når ungen er tre uker gammel? Er nyfødtbildene tapt for alltid? Desverre, for de fleste ja. Noen barn er små av vekst og sover godt til tross for at de er både tre og fire uker gamle, så i enkelte tilfeller kan det gå. Jeg har fotografert babyer helt opptil 5 uker og fortsatt kunne med

god samvittighet kalle det nyfødtfoto, men det hører til unntakene. Jeg har også hatt babyer på bare 8 dager innom som har vært våken gjennom hele fotosession på drøyt to timer. Så her får vi hele spekteret. 

Hva skal til, og hvordan foregår det?

Det enkleste i verden er jo å planlegge hvordan et barn sover, spiser, bæsjer og alt det der, ikke sant? Lett som en plett? Vel...kanskje ikke. Det er også derfor jeg ber alle nybakte foreldre om å prøve å holde barnet sitt våkent i minst to timer før fotosession. Dette gjelder også mat, de siste to til tre timene før session må mamma og pappa tåle litt (eller en del) skriking etter mat. Dette vet jeg er alvorlig vanskelig for enkelte, men resultatet er at når foreldrene og barnet er ankommet studio og endelig får lov til å gi mat, så er sjansen veldig stor for at barnet sovner dypt og at vi får de bildene som vi er ute etter.

Når foreldrene ankommer sammen med lillepia eller lillegutt (eller begge deler), så får de installere seg i forrommet til studioet og kle av barnet. Her skifter de til ny bleie som settes løst på (for å unngå strammemerker i huden) og pakker så barnet inn i et mykt teppe. Så bærer det inn i studio hvor

temperaturen er ca 25-26 grader, her får mor (eller far) sette seg ned i sofaen og gi barnet mat. Så mye mat som han eller hun har lyst på. Vi har helt enkelt lyst til å fylle alle behov på dette punktet slik at søvnen sniker seg innpå.

Da er det klart for fotografering, som noen ganger går unna på under timen og noen ganger tar lenger tid dersom det må koses og mates og bysses innimellom.

Jeg booker aldri mer enn ett barn for en slik fotosession i løpet av en dag simpelthen fordi jeg ønsker at vi skal ha tid til å ta vare på både foreldre og barn. For noen ganger kan det ta ganske lang tid. Gjennomsnittet ligger på like over to timer.

Bildene fra en slik session er fine i dag, og verdifulle i morgen. Når du en dag står opp om morgenen og drikker en kopp kaffe mens du mimrer tilbake til dagene hvor konfirmanten din fikk plass i armkroken din; først da vil du oppdage hvor glad du er for at du fikk disse bildene.

Bestill nyfødtfotografering her, 

og være gjerne ute i god tid før fødsel så kan jeg sette av tid til deg!

Backups, ta vare på minnene...

Her kommer dagens tips til deg som bryr deg om bildene dine, dataene dine og minnene dine. For ja, bilder er minner og de stiger i verdi hver eneste dag som passerer siden øyeblikket de ble tatt. Ikke i kroner naturlig nok, men i emosjonell verdi. Alle har hørt om de som mister alt de eier og har i brann eller tyveri. Ikke la det bli deg!

Jeg har lenge sikkerhetskopiert alle min data. Og lenge har jeg holdt på med systemer som tar kopier på natta over på harddisker som jeg har flere av, en er på jobb og en er hjemme, disse bytter jeg jevnlig (jaaaada, særlig at jeg husker det alltid). Kona tar bilder på sin telefon, og dette må passes på at man får en kopi av, jeg har en telefon som må kopieres. Vi har et kamera som er i bruk i familien, dette må tømmes iblant og legges inn i det samme systemet. Alltid har det eksistert en liten tvil, fungerer systemet som jeg selv har satt opp? Har jeg tatt vare på alle bilder, videoer? Er det noe som faller mellom to stoler?

Litt av problemet har alltid vært lagringskapasitet. For bilder tar mer og mer plass, dess bedre kameraene i telefonen våre blir jo større bli filene. Harddisker er jo i dag blitt veldig billig, men samtidig er det blitt langt vanligere med nettbooks som kun har en liten SSD disk, så da blir det nødvendig med eksterne disker, kabler, rot og igjen...system.

Så, til dagens tips. Jottacloud.com. For kun 59,- pr måned, eller 590,- for et helt år så får du så mye lagringsplass du noensinne kommer til å trenge. Om du ønsker kan du prøve et gratismedlemskap og få 5GB gratis. Laste ned appen til telefonen din å se bildene og videoene bli lastet opp i skyen for sikker lagring. Jeg har nå dette systemet for alle mine datamaskiner og telefoner, og det fungerer nydelig! Til å har jeg lastet opp 2,5 terrabyte (!) med data, og det har ikke tatt meg nevneverdig lang tid. Om du er bruker av Dropbox i dag og er (som meg) avhengig av en synkronisert mappe med filer på flere datamaskiner, så har denne løsningen akkurat det samme. Bare veldig mye billigere enn Dropbox.

Hvor lang tid opplastingen tar er avhengig av din bredbåndslinje, for hos Jottacloud er kapasiteten stor. En annen positiv greie er at Jottacloud er et norsk firma, serverne ligger (såvidt jeg vet) i Norge og er dermed beskyttet av norske lover og regler som fortsatt er ganske bra m.h.t. personvern og datasikkerhet.

Om du er lei av å lure på hvor dataene dine ligger, prøv det. Ta vare på minnene!

Anders

Rasjonell Harry Potter?

Man kan vel egentlig si at Harry Potter allerede er til en viss grad for nerder, for ikke å snakke om at de egentlig er skrevet for barn og ungdom, og at språket i bøkene er deretter. Det hjelper ikke at de norske utgavene er håpløst dårlig oversatt (hastverksarbeid), noe som gjør de til tider vanskelig å lese. Jeg har (som nerden jeg er) lest alle bøkene, både på norsk og engelsk, og er fortsatt litt forelsket i det underlige magiuniverset som Rowling har skapt, men jeg merker at jeg begynner å falle litt ifra. Dels på grunn av språket, dels på grunn av logikken eller mangel på logikk og sammenheng med enkelte ting. Detaljer har jeg overhodet ikke tenkt å dvele med, da det simpelthen tar for mye tid.

Like før jul ramlet jeg inn på en artikkel på nrkbeta som het "Hva ville skjedd om Harry Potter ikke vokste opp i kottet under trappen", og den fanget interessen min. Det første jeg tenkte var at da ville mine døttre ikke kalt kottet under vår trapp Harry Potter-kottet, og det neste jeg tenkte var at her kommer en masse tull og vas med
overdådige kjærlighetshistorier og tull med Harry og Hermine osv. osv....men, jeg fant noe annet også, som skulle forandre min interesse angående fan fiction.

Så lang historie kort, via artikkelen fant jeg da nettsiden til en ny variant av universet til Rowling som heter "Harry Potter and the Methods of Rationality" og er skrevet på engelsk av Elizer Yukowsky. Elizer er en amerikansk forfatter som jobber med mye av det stoffet som presenteres i boken om Harry Potter. Her er mye vitenskap, teorier og rasjonalisering av magi.

Sålangt er jeg veldig fascinert. Dette er en Harry Potter i mitt hjerte, som tenker logisk og vitenskapelig, som utfordrer Rowlings univers på måte som bare kan forstås ved å lese boken.

Ha en god dag!

Anders

Personlige prosjekter gir kreativ utvikling

I en kreativ bedrift er det helt fullstendig ødeleggende for kreativiteten å bare la kundene styre showet hele tiden. Selv om høsten min har vært utrolig moro, og jeg har fått vært heldig å fotografert mange herlige mennesker og prosjekter, så har jeg også merket at jeg savnet litt det å bare ha det moro med kameraet. Jeg savnet det å skape noe bare for meg selv. Så det skal jeg prøve å få med meg i år i større og mindre grad. Noe ønsker jeg å dele, andre ting ikke...eller, jeg blir sikkert å dele alt. Bare ikke med en gang...

Så hva er et personlig prosjekt? Vel, det kommer jo ann på hvem du er! Ellers ville det ikke vært personlig. For meg er det viktigste med en slik greie at det er selvutviklende, at det får hodet ditt til å tenke, til å fundere og spire på ideér og på finurlige ting du kan gjøre. Kreativitet avler kreativitet, og nettopp derfor er det så viktig å skape noe. Hver eneste dag!

Det trenger ikke å være noe stort. Det kan være noe så enkelt som "Skriv, Stryk, Skap" prosjektet mitt som jeg startet året med, det kan være å skrive et dikt på tre linjer hver morgen, eller du kan tegne en tegning. Fotografer sånn som meg vil gjerne skape med kameraet, så derfor er det nærliggende å ta bilder. Hver dag! Finn på noe nytt hver gang du plukker opp kameraet.

For å klare slike ting er det nesten alltid nødvendig å sette seg mål. Jeg har en stygg tendens til å sette meg mål som strekker seg for langt fram, og dette har jeg som du snart får vite ikke lært av, men årsprosjekter er ikke for alle. Du kan gjøre ukesprosjekter, torsdagsprosjekter, månedsprosjekter, eller om du har en fridag kan du gjøre dagsprosjekter. Her er noen forslag på hva du kan finne på..

• Ukesprosjekt
• Mandag: Biler
• Tirsdag: Barn i lek (noen du kjenner...ikke oppsøk nærmeste barnehage å knips ;) )
• Onsdag: Blomster, nærbilde
• Torsdag: Portrett
• Fredag: Svart/Hvitt, tema: kontrast
• Familie, fotografer hele familien på en måned
• 52/52 Ett bilde hver uke ett helt år, nytt tema hver uke?
• S/V, kontrast, sinne, kjærlighet, farger, form osv.
• Kalender for neste år, ta et bilde hver måned med tema fra den måneden (vinter, vår, 17mai, høst, påske, jul o.l.) Lag kalender året etter (julegave?)

....og så videre. Bruk fantasien. Vær kreativ. Skap noe!

Jeg klarer som sagt ikke å holde meg til små prosjekter. Jeg har flere ganger feilet på årsprosjekter, men denne gangen vil jeg seire! Jeg vil! Jeg har ikke holdt på med dette første prosjektet særlig lenge. Akkurat i skrivende øyeblikk har jeg bare produsert 6 bilder i dette året, men så er det også bare 6. januar. I morgen skal jeg få til et til. Jeg må bare bli flinkere til å spørre folk. Om du har lyst til å følge med på mitt prosjekt så er det @365Ansikter på instagram. 

Om du skaper noe så vil jeg gjerne se hva det er. Legg igjen en kommentar her eller der, eller send meg en melding på en eller annen sosial plattform :) 

Anders

Skriv, Stryk, Skap

!!OPPDATERING: Jeg holdt da ikke ut et helt år, men har uansett en ganske grei samling med avisutskrifter liggende på facebooksiden (link lenger ned). Satser på å ta opp tråden en annen gang!


Et kreativt rotehode, har jeg sagt om meg selv. Og det stemmmer nok ganske bra, for jeg må jobbe hardt for å få konkretisert det jeg har inni hodet over på noe håndfast. Derfor jeg har begynnt å søke etter idéer som kan hjelpe hodet mitt å lage system i kaoset og da hjelper det å lese. Det hjelper å kopiere. Uten skam! Vel, nesten da.

Original er jeg ikke. Originalitet er et uoppdaget plagiat, sies det, og det har jeg begynnt å leve etter. Men i stedet for å stå å si "se for et geni jeg er" så vil jeg heller være dønn ærlig å si "se hva jeg gjør med andres ideér". Skal jeg stjele en idé, så vil det være idiotisk å ikke prøve å gjøre den til sin egen. Så det prøver jeg på.

Austin Kleons bok "Steal Like an Artist" oppmuntrer til akkurat dette, og hva er ikke mer passende enn å kopiere mannen som forteller oss at vi skal kopiere. En av hans fantastiske ideér (som han selv har stjelt) er utgitt i i bokform og heter Newspaper Blackout. Her stryker Kleon ut ord for ord i avissidene og skaper nye historier av ord som andre har skrevet, fantastisk enkelt og veldig utttryksfullt. Jeg tenkte, jeg kan vel prøve på det samme?

Så derfor startet jeg prosjektet "Skriv, Stryk, Skap" som er å finne på Facebook. Hver dag gjennom et helt år skal jeg bruke www.an.no som utgangspunkt for å finne en

artikkel jeg skriver ut på godt gammeldags papir, for å så sette meg til å stryke ut ord helt til jeg har noe nytt, noe meg, på dette papiret. Nyskapende? Definitivt ikke. Men jeg synes det er morro, og det store spørsmålet for meg er hva det blir av dette til slutt. Hva skal det brukes til. Skal jeg bruke det til noe? Jeg har en plan, men den holder jeg for meg selv en stund.

I hverdagen så gir dette prosjektet meg masse fint. Det gir meg et påskudd til å slå av dataen en stund, mens jeg sitter med sprittusjene og papiret. Det er deilig tilfredstillende å holde på med noe så  grunnleggende analogt. Det gir hodet mitt får fri fra alt annet mens jeg holder på, og det stimulerer den kreative delen av meg som jeg er så ivrig etter å bruke.

"Men, Anders, er ikke du fotograf?" ....hører jeg dere sier. Jo, sant, så hvorfor bruke tiden sin på ikkefotografiske prosjekter? Fordi det er morsomt, og fordi det er kreativt. Jeg har troa på at det vil hjelpe meg som fotograf. Det er bare å vente å se.

Prøv selv. Skap noe!

Talast!

En oppdatering....

Jeg har ikke akkurat vært en veldig aktiv blogger i 2015, det skal jeg ikke skryte på meg. Men det er jo alltid mulig å bedre seg. Så, 2016 skal bli et bedre år (farlig med spådommer....), hvor jeg planlegger å blogge litt mer. Kanskje en gang i uka, minst en gang pr. måned. Det er noe med å ha noe å skrive om som må ligge til grunn først, og det er jeg ganske sikker på at jeg kommer til å ha. Så må selvfølgelig tiden strekke til da...

Siden oktober i 2015 har jeg holdt til i nye lokaler i Bodø Sentrum. Jeg fikk iløpet av august det året tilbud om å leie de gamle lokalene til Fotograf Rolf Scheisvold, en god gammel ringrev i bransjen, fra gutta på Fotohuset Johnson som eier bygget. Tilbudet kunne jeg ikke si nei til da det var en drøm for meg å kunne etablere meg i noe mer seriøst enn kjelleren hjemme.

Siden da har det gått i ett. Etter åpning har jeg omsatt for mye mer enn jeg hadde håper på, og generelt hatt det ganske travelt. Jeg har fortografert alt fra 7 dager gamle babyer til 85 år gamle nyforelska kjærester (utrolig søtt og ærefullt!), jeg har produsert alt fra takkekort til lerretsbilder i størrelse elefant, og jeg har begynnt å lære meg et nytt yrke innen yrket; nemlig rammemakeri.

Jeg tok nemlig ikke bare over et fotostudio, men jeg fikk også tilgang til fotohusets rammeverksted, noe som gir meg muligheten til å fordype meg i for et nytt håndtverk. Jeg har alltid vært glad i, og relativt flink, til å bruke hendene til å skape ting, så derfor har dette vært en morro utfordring. Jeg er allerede istand til å lage gode rammer, og driver for tiden å eksperimenterer med teknikker for innramming, dette være seg laminering og montering av bilder på kapa eller papp, eller innramming av lærretsbilder og så videre....morro er det.

Jeg ser fram til året som kommer, det blir spennende med mange nye jern i ilden. Jeg har garantert mange ting jeg kan tenkes å ville skrive om iløpet av året, så bare følg med her med jevne mellomrom for mer fra meg.

Anders